staalpus

Nå har jeg vært ufattelig dårlig på å blogge i en lang periode. Om jeg ikke husker helt feil så nevnte jeg sist gang at det er fordi jeg er så inmari sosial at jeg ikke har tid. Jeg ser ikke poenget når jeg heller kan løpe ut døra og leke med vennene mine isteden fordi jeg får en telefon av noen som sier: "Hey! Hva gjør du i dag? Vil du henge med meg?". Men nå har jeg et lite øyeblikk til overs i en ellers hektisk hverdag.

Så jeg får vel si litt om hvordan ferien min har vært. Jeg kan jo starte med å si at den har vært alt for kort. Den har i alle fall gått fryktelig fort. Vel, jeg har jobbet en del, og det kommer jo godt med i forhold til alt.

Jeg har vært veldig mye med venner. Jeg er ikke noe fan av å legge ut navn siden jeg ikke vet om de vil nevnes med navn og sånt, så slik er det. Men ja, Vi er en gjeng som har vært mye sammen, og det har vært superkos. Vi har vært mye både inne og ute, og jeg har vært mer på stranda enn jeg har vært på tre - fire år. Bursdagen min for eksempel ble feiret smått på stranda. Det er vel egentlig spesielt en jeg har vært veldig mye med, og den tiden har jeg kost meg masse og ledd mer enn jeg kan huske å ha gjort noen gang. Jeg liker slikt. Jeg har verdens beste venner.

Jeg har hilst på helt nyfødte pusebabyer, og de er totalt til å krepere av. Søtere har jeg ikke sett noen gang. Bortsett fra min lille store pusetass altså.

Jeg har egentlig nesten akkurat kommet hjem fra London. Min mor og jeg dro dit sammen og hadde det helt herlig. Vi fikk presset masse inn på de fire dagene vi var der. Det som har mest å si for meg av det vi så var musikaler. Jeg fikk omsider sett Les Miserables på scenen, og det var fantastisk. Det var en stor opplevelse, og det at jeg kjente musikken så godt fra før gjorde det ekstra morsomt. Til tross for at det er den virkelig store musikalen å se så er det fremdeles Wicked som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg fikk sett den to ganger mens jeg var der. Den første kvelden vi så den var det stand-in for Glinda, og det var skuffende. Hun var flink, men hun gjorde ikke noe inntrykk. Samtidig kan det ha vært positivt siden det gjorde at jeg fikk såpass mye fokus på Rachel Tucker som Elphaba. Hun overrasket meg grundig. Hun var fantastisk både sang og skuespillermessig. Mark Evans, den nye Fiyero var også kjempegod og akkurat slik jeg alltid har sett for meg at han skal være. La meg si det slik, det er null problem å sli av verden. Greit, så gang nummer to reddet hele min tilværelse. Jeg trodde at det skulle være stand-in igjen og forberedte meg på det. Så da Louise Dearman, den virkelige Glinda kom ned på scenen begynte tårene å trille. Forestillingen er den beste jeg har sett av de hittil fire gangene jeg har sett den. Så da har jeg sett begge originalene to ganger og stand-in for begge heksene en gang. Jeg føler meg priviligert.

Turen var fantastisk. Skulle gjerne ha lagt ut bilder, men det at jeg ikke er hjemme setter en stopper for det.

Dagen etter at jeg kom hjem dro jeg på hytta. Det innebar mye god mat, men nå skal den altså av igjen. Hehe!

Så nå sitter jeg her i en sofa og surfer på nett mens jeg hører på gitarspill. Nå sier jeg meg herved ferdig med dette blogginnlegget, og jeg konstaterer for n'te gang at livet virkelig ikke er så dumt.

Ikke noe nytt dette, men jeg får altså ikke sove. Både fordi jeg ikke er trøtt og fordi det er for koselig å leke på youtube og å snakke på facebook. Så da slår jeg til med et blogginnlegg i samme slengen.

Som nevnt sitter jeg og tuller rundt på Youtube, og for å være helt nøyaktig så sitter jeg og hører på det nye albumet til ei av yndlingsartistene mine. Kate Voegele heter damen, og jeg elsker musikken hennes. Det har jeg gjort siden hun trampet inn på TVskjermen i One Tree Hill for noen år siden. Uansett, hun har to album ute fra før, og nå er det tredje her. Surprise surprise, jeg digger det. Det heter Gravity Happens. Jeg har ganske store problemer med å bestemme meg for en yndlingslåt på dette albumet. Så jeg slenger ut de jeg har hørt flest ganger hittil uten at det betyr at det er dem jeg kommer til å like best når jeg har blitt skikkelig kjent med albumet.

Dette er den første jeg hørte fordi den ble introdusert på Myspacesiden hennes.

Dette er Burning the Harbour. Om en har kjentskap til Kate Voegele så vet en at det ikke er typisk henne, men jeg synes den er kjempekul.

Dette er Hundred Million Dollar Soul. Den er enkelt og greit en skikkelig feelgood sang. Jeg klarer ikke å la være å smile når jeg hører den.

Så var det Beg You to Fall. Den bare dro til seg oppmerksomheten min og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den til nå. Sikkert fordi det er den av låtene som jeg hittil har kjent meg mest igjen i.

Greit greit, nå har jeg et lite prosjekt og jeg er for utålmodig til å utsette det.. sååååååå... Mjau! *pote*

Jeg merker at jeg er drittdårlig på å blogge om dagen. Men nå har det seg engang slik at bloggen ikke er noen førsteprioritet her i gården. Jeg foretrekker å gå ut og leve livet mitt, og er det noe jeg gjør om dagen så er det det, og jeg elsker det. Jeg har det utrolig bra, og det er så utrolig deilig.

***

Akkurat nå så sitter jeg og glaner på noen youtubefilmer før jeg skal sove, og det slår meg at jeg er en skikkelig sucker for superklissete låter. Jeg er fryktelig romantisk anlagt så det har vel sikkert noe med det å gjøre. Her for litt siden så jeg den nye Disneyfilmen Tangled, og jeg digger den. Jeg synes den er både supersøt og morsom. Men der er det i alle fall en låt med på soundtracket som er superklissete. Jeg liker den.

Jeg er visst en skikkelig jente. That's the way it should be I guess :3

***

Nå skal jeg sove og la den elskede dyna og puta mi reparere nakken min.

Jeg har alt for mange ideer i hodet mitt. Nå er det alt for lenge siden sist jeg laget et temabilde. Det tar ikke så mye tid, men det var det å faktisk ha tid. Jeg har lenge hatt lyst til å lage et temabilde på Corpse Bride. Omsider er det her.

før bilde









Når mennesker jeg er glad i ikke har det bra gjør det jeg kan for å gjøre det bedre. Jeg er alltid her.

Always there to catch you when you're falling, always there to stand you up again.

Det blir lite blogging om dagen gitt. Det er alt for mye annet gøy som foregår til at jeg prioriterer å sitte hjemme og skrive. Men her kommer et lite innslag i alle fall til dere få som leser her. Jeg har fått med meg at både Lady Gaga og Katy Perry har to "nye" låter med tilhørende musikkvideoer til. Lady Gaga låta er jeg vel litt på etterskudd med, men dog. Det er i alle fall mange som har latt seg inspirere til å gjøre makeup tutorials på de forskjellige lookene i videoene. Lady Gaga låta "I Was Born This Way" lette jeg lenge etter, men jeg fant kun selve låta uten video, så da jeg omsider så den var det på TV. Gøyal video i grunnen, og en del morsom sminke å leke med. Men, Katy Perry har kommet med låta E.T. som jeg virkelig har falt pladask for. Fant musikkvideoen etter iherdig leting. Jeg digger den helt frem til vi kommer til slutten. Slutten er nemlig litt for idiotisk for min smak. Anyway, jeg har store planer om å prøve å gjøre et temabilde på det når jeg finner tid i en alt for full timeplan. Her er i alle fall musikkvideoen.

Nøyaktig hvorfor låta heter E.T. og ikke Alien er jeg neimen ikke sikker på. Denne låta har da virkelig ingenting med den søte lille rynkete skapningen som elsker m&m. It's a mystery to me.

dagen i dag har egentlig vært veldig deilig og rolig. Kjenner at jeg trengte en rolig dag uten noen sosiale greier. Sånnsett har jeg litt dårlig samvittighet nå, for jeg har vært veldig lite tilgjengelig de siste ukene. Har så mange som fortjener oppmerksomhet som jeg ikke har hatt mulighet til å gi det til. Jeg elsker å være ute blant alle de fantastiske vennene mine, men noen ganger må jeg bare trekke meg inn i meg selv og puste en liten stund. Bare ta tiden til hjelp, tenke de tankene som må tenkes på en skikkelig måte og drikke masse te. For ikke å snakke om å øve til geografiprøve. Så det har vært dagen min, pluss at jeg laget middag til mamma og meg, også så vi på en romantisk komedie sammen. Det var kos. Jeg har ikke sett mamman min på lenge, og det til tross for at vi bor sammen. Sier litt om hvor lite jeg har vært hjemme de siste ukene.

Så ja. Nå skal jeg vel egentlig sove straks. Det blir deilig å få sovet ut litt i morgen. tenkte også å benytte anledningen til å gjøre et temabilde.. kanskje. Får se det an litt.

***

Var på konsert på tirsdag, noe som resulterte i at jeg ble fan av et nytt band. Dette er Molotow med Bad Reputation.

Nå sitter jeg med en følelse av tilfredsstillelse, men også en tomhet. Det er en kjent sak ved det å avslutte et lengre prosjekt der du jobber veldig tett med menneskene du har rundt deg. Du blir glad i produktet og du blir glad i menneskene. Så selv om det er deilig å ha mer fritid enn du vet hva du skal bruke den til ligger det et savn under. Selv om jeg har erfaring med dette og vet hva jeg går til så blir det egentlig ikke noe lettere med tiden. Heldigvis for facebook og det faktum at disse menneskene faktisk ikke er så langt unna. Skål også for nye planer. Jeg ville ikke byttet bort denne perioden for noe i verden. Den har betydd og kommer alltid til å bety enormt mye for meg. Så i tilfelle dere som har vært innvolvert i dette leser innlegget, tusen tusen takk for en uforglemmelig periode. Dere er virkelig de beste.

***

Noen ganger hater jeg å ha rett. Jeg begynner desverre å bli god på det også, om ikke det bare er det at jeg kjenner igjen opplegget fra gang til gang og kan regne meg frem til svaret utifra de tingene jeg vet. Tja, i alle tilfelle. Orker ikke, gidder ikke.

"You need to consider what you think you deserve, is that all that you're worth?"

Dette har vært et veldig bra døgn. Egentlig litt over det også. Jeg våknet til sol og en følelse av kontroll. Kjente meg sterk til tross for nylig kjipe hendelser. Jeg liker hvordan det siste året har gitt meg mulighet til utvikling. Så jeg møtte kameraten min og suset rundt med ham en god stund før han dro hjem. Jeg tuslet deretter innom min favorittbutikk og stod der og slarvet en godt stund. Alltid like hyggelig. Så dro jeg på skolen for gjennomkjøring og generalprøve til skolerevyen vår. Det gikk kjempebra. Enkelte av de få som var og så generalprøven lo så de gråt. Godt tegn.

Etter generalprøve tok vi turen hjem til en av medlemmene i revygruppen. Samme kamerat som jeg skal lage showchoir med forresten. Kvelden var superkoselig og vi avsluttet den ikke før natt gikk over i dag. Jeg dro hjemover klokken fem. Tok første bussen. Helt merkelig følelse å komme hjem på det tidspunktet, sove og stå opp og føle at klokken er nærmere syv om morgenen, heller enn fire om ettermiddagen.

Så, kvelden gikk med til funky gele, dansing, sang, snakking og en hel del pusing. Jeg er sjefspuser!

"Challenge accepted"

Don't make a person a priority in your life if you're only an opportunity in theirs.

***

Begynner å bli greit lei av at den samme historien gjentar seg gang på gang. Vet ikke om det er det som er tilfelle nå, men bevisene er litt vel påfallende. Hvorfor skal en gå i sirkel? Jeg har ingenting med hva vennene mine gjør, men jeg skulle ønske de kunne se at de fortjener bedre. Jeg fortjener vel strengt tatt bedre selv også. Det er grenser for hvor mange ganger jeg skal tåle å miste for så å stå standby mens jeg venter på at livet skal gå sin vante gang. Jeg blir utslitt, og det gjør fryktelig vondt. En virkelig venn kaster ikke en annen venn ut på sidelinjen på den måten.